Stutt-trøye klede – herrebunad fra Tinn

Publisert

2. juni 2026

,

Bunaden har fått benevnelsen på grunn av den korte trøya og vesten, som var typisk for empire-moten fra den tida disse plaggene var i daglig bruk. Stutt-trøye kleda er rekonstruert ut fra draktmateriale som ble bukt i Tinn fra 1810-1820 og ca. i en 20-30-års periode.

Rekonstruksjonsarbeidet ble gjort på 90-tallet av stort sett lokale krefter i Tinn i samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF). Det ble lånt inn draktmateriale fra private og Tinn museum til formålet.

Fra desember 2025 er jeg sertifisert som tilvirker av Stutt-trøye klede fra Tinn.

Generelt om bunaden

Til stutt-trøye kleda hører det skjorte, vest, trøye, bukse og hvite strikkestrømper med hosebånd. Kalott og høy filthatt blir brukt som hodeplagg. I tradisjonen kunne man beholde kalotten på innendørs. Brukte man hatt kunne denne settes utenpå når man kom utendørs. Man kan bruke silketørkle i halsen og det brukes halsknapp og mansjettknapper.

I tradisjonen kan man om ønskelig sy hele bunaden for hånd eller velge å sy alle usynlige sømmer med maskin. Alle synlige sømmer, stikninger og knapphull skal sys for hånd. Skinnbuksa må sys for hånd i sin helhet.

Til håndsøm brukes lintråd for håndsøm, som må vokses før bruk. Knappene festes med lærrem på vrangen.

Når man skal velge materialer til en rekonstruert bunad, bør man holde seg innenfor tradisjonen og benytte materialer og teknikker som var i bruk i tiden drakten er fra. Unntaket er masinsømmene man kan benytte på usynlige sømmer, etter råd fra NBF.

Mønsteret til plaggene er utarbeidet av Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Variasjoner

Ulike variasjoner brukt på Stutt-trøye kleda.

I tidsepoken da disse plaggene var i daglig bruk var det variasjon på utføringen av fløyelsdekoren og eventuelle prydsømmer. Det er registrert flere trøyer og vester fra Tinn som viser variasjon og mengde på fløyelskantene og dekoren.

I tillegg til den typiske formen på trøya, er ulike variasjoner med fløyelsdekor noe man gjerne ser på folkedrakter fra denne tiden. Det ble, i tradisjonen, også brukt trøye i skinn som har samme snitt som de øvrige, i naturfarget rein eller elgskinn fôret med naturhvit eller blå ullerret.

Under rekonstruksjonsarbeidet på 90-tallet ble det beskrevet ulike variasjoner på vest og trøye i tillegg til de som ble sydd opp. Det er kun variasjoner på detaljer, sømbeskrivelsen og mønsteret er det samme.

Det er mulig å bruke disse variasjonene på bunaden hvis ønskelig. Det finnes bildedokumentasjon og nedtegnelser som viser mangfoldet og bruken i Tinn i denne perioden. Digitalt museum, publikasjoner og gamle nedtegnelser er gode kilder for å sette seg inn i hva som ble brukt og som kan gjenskapes.

Trøya er kort, har høy krage og ganske smale, side ermer, typisk for empiremoten. Utover det kan runding på spissen på slaget, mengde pyntesømmer, fargen på disse og fløyelsbruk varieres. Knappene i front kan utelates kun markere linjen med prikkestikket søm for eksempel.

Det samme gjelder for vesten. Den er kort og har høy stiv krage. Vesten er dobbeltspent og skal kneppes i motsetning til trøya. Vesten har kanpphull på begge forstykker. Her kan også rundingen på slaget, pyntesømmer, fløyelsbruk og lommefangson varieres jamf. dokumentert materiale.

Til broken har det vært brukt både skinn og vadmel, vadmelsbuksene hadde gjerne tittekanter i rødt, i noen tilfeller også grønt. Buksa har høyt liv som passer til den korte vesten og trøya. Skinnbuksene kunne være enten fôret med lett ullerret eller vær ufôret.

Kalotten er også i noen tilfeller skildret i grønt, i tillegg til rødt.

Sølvet

Det er brukt både messing og sølvknapper i plaggene. Trøyeknappene kan godt være litt større enn til vest og brok. Et par spenner til linning ved kneet på broken, bredden på disse må passe til bredden på linningen.

Kilder

Går man inn på digitaltmuseum.no og legger inn følgende nr. i søkefeltet, finner man info og bilder om bevarte draktdeler, samt drakten som be sydd opp på 90-tallet.